Halim er en gutt som er 14år og han går på ungdomsskole i Sverige. Han har mistet moren sin og lever alene med faren sin. Han engasjerer seg veldig for arabisk kultur, fordi faren kom fra Marokko. Halim både snakker og skriver arabisk og er veldig lite interessert i å integrere seg i Sverige. Han ser på seg selv som en ”tankesultan” og han mener at han har gjennomskuet den svenske integreringsplanen og vil beholde sin marokkanske identitet selv om han snakker og skriver godt svensk.
Halim har et veldig godt syn på seg selv og i mange situasjoner bruker han ren ønsketenking for å skape et inntrykk av at han er den kuleste og viseste personen i verden, så man kan kalle Halim veldig egoistisk. Han mener også at alle andre er dumme og ikke greier å forstå de tingene han driver med.
Halim er veldig ensidig og ser bare alt fra en side av saken. Han er veldig naiv og fremmedfiendtlig gjennom boka, dette er i hovedsak mot svennene og deres ”intergreringsplan”. Han er også ikke så glad i jødene og Israel, dette viser han gjennom situasjonen i boka der faren tilbyr han en Jaffa appelsin som kommer fra Israel, han svarer faren: ”jeg har i hvert fall litt stolthet igjen”. Med den setninger påpeker han at han ikke bare er fremmedfiendtlig mot svennene.
