Personkarakteristikk av Halim

Halim er en gutt som er 14år og han går på ungdomsskole i Sverige. Han har mistet moren sin og lever alene med faren sin. Han engasjerer seg veldig for arabisk kultur, fordi faren kom fra Marokko. Halim både snakker og skriver arabisk og er veldig lite interessert i å integrere seg i Sverige. Han ser på seg selv som en ”tankesultan” og han mener at han har gjennomskuet den svenske integreringsplanen og vil beholde sin marokkanske identitet selv om han snakker og skriver godt svensk.

Halim har et veldig godt syn på seg selv og i mange situasjoner bruker han ren ønsketenking for å skape et inntrykk av at han er den kuleste og viseste personen i verden, så man kan kalle Halim veldig egoistisk. Han mener også at alle andre er dumme og ikke greier å forstå de tingene han driver med.

Halim er veldig ensidig og ser bare alt fra en side av saken. Han er veldig naiv og fremmedfiendtlig gjennom boka, dette er i hovedsak mot svennene og deres ”intergreringsplan”. Han er også ikke så glad i jødene og Israel, dette viser han gjennom situasjonen i boka der faren tilbyr han en Jaffa appelsin som kommer fra Israel, han svarer faren: ”jeg har i hvert fall litt stolthet igjen”. Med den setninger påpeker han at han ikke bare er fremmedfiendtlig mot svennene.

Min språkprofil

De første leveårene mine bodde jeg nede på Majorstuen. Faren min kom fra Vestlandet og moren min fra Telemark. I starten snakket jeg med litt Vestlands- dialekt, men ettersom vi bodde i Oslo forsvant denne sakte men sikkert. Etter en periode på ca. fem år hadde jeg vel blitt vant med Oslo- dialekten og snakket denne forståelig. Noen typisk trekk med talemålet mitt kan være at jeg snakker litt kebabnorsk og at jeg bruker mange engelske ord i dagligtalen. Mange har vært med på å sette preg på talemålet mitt. Selvfølgelig har foreldrene mine satt mest preg, men vennene mine har også hjulpet til. Før jeg startet på F21 bodde jo jeg oppe på Grefsen. Der snakket nesten alle norsk og det var lite innvandere. Der var ikke kebabnorsk så særlig utbredt kan man si. Når jeg startet på F21 endret alt dette seg. De fleste her snakker litt kebabnorsk og jeg har blitt påvirket kan man si. Nå er det vanlig for meg å bruke mange vanlige kebabnorske- utrykk. Jeg vil karakterisere dialekten min som Oslo- dialekt med blanding av kebabnorsk og andre engelske ord.

Jeg vil si at språket mitt er annerledes enn de fleste andre i familien. Mange av slektningen mine bor jo på ”landet” kan man si, så de blir ikke så påvirket av alle endringen som skjer i språket. Oslo er jo en flerkulturell by, så her skjer det mye endringer i språket kjapt. Jeg har en del slektninger på Vestlandet som jeg er besøk hos noen ganger. De snakker jo skikkelig dialekt og de har en tendens til å ikke forstå utrykkene mine, som jeg har vanskeligheter med å forstå deres. Jeg er der såpass lite at denne dialekten de snakker ikke påvirker mitt eget språk.

Mange har det sånn at de snakker forskjellig fra hvilken person det er snakk om. Det er i hvert fall sånn med meg. Utrykk jeg bruker sammen med venner og andre beskjente utenfor familien pleier å være ganske annerledes enn de jeg bruker når jeg er hjemme. Jeg går for eksempel ikke bort til mamma og sier ”HVA SKJER A?”, det blir mer ”Hva holder du på med” eller liknende. Så jeg skifter språket drastisk fra hvilken situasjon jeg er i.

Min språkprofil